Test Sabfoil ALA 6.1

 Første test av Sabfoil ALA 6.1. Det var offshore vind og veldig gusta (4-12 m/s). Vingen ble testet med Sabfoil Torpedo 100 og Sabfoil Medusa Balz pro 909.

På land: Det første en legger merke til er at sekken som vingen kommer i er stor (lang). Det skyldes at vingen rigges ned uten å demontere bommen. Det gjør riggingen enklere, men det krever plass under transport. Vingen fremstår premium i utførelsen med materialer av høy kvalitet. Også sekken gir et premium inntrykk. Men vingen kommer uten leash. Jeg monterte en hofteleash som er det jeg foretrekker. Bom forenkler også montering av trapesliner, men jeg testet vingen uten trapes. Det er to ventiler. Det gir mulighet for å ha ulikt trykk i LE og strut, og forenkler eventuelle reparasjoner, så flere og flere velger nå dette selv om man kanskje bruker 30 sekunder mer på å pumpe opp denne vingen enn en vinge med bare en ventil.

På vannet:

Før start hadde jeg middels forventninger til denne vingen. Fasongen minner en del om Slingshot Javelin med en litt firkantet shape, litt lenger strut og kortere leading edge. Selv om jeg likte Javelin godt, er det mye som er skjedd på vingefronten siden den kom for rundt to år siden. Men med unntak av shape og bom var det få likheter. Denne vingen hadde noen helt andre kvaliteter, og for å starte med konklusjonen: dette er den beste vingen jeg har testet. Ikke på alle områder, men i sum og etter mine preferanser, så er dette en helt rå vinge. Det første man merker er at vingen har et enormt bunndrag.

Stivheten i konstruksjonen gjør at man kan ta store pump og generere masse kraft. Dette er noe helt annet enn selv de beste vingene for bare ett til to år siden. I luften kommer det korte vingespennet (for en vinge på 6.1) til sin rett. Det skal svært mye til å «dippe» og dermed «overfoile» også når man har masse trykk i vingen. Det neste er farten. Den er veldig bra for en vinge på denne størrelsen. Med dette oppsettet passerte jeg lett 20 knop, og jeg oppnådde marginalt høyere toppfart en med en premium aluula-vinge som jeg brukte på nøyaktig samme oppsett. Det beste med vingen er likevel hvor bra den er i manøvre (jibber, tacks, 360er osv). Jeg opplever at det er to grunner til det. For det første er vingen utrolig enkel å nøytralisere - også når vingen er «overpowered». Man kan skru av kraften, f.eks. i et tack, og så vippe vingen på plass og skyte fart ut igjen. Jeg har bare testet en vinge som gjør dette like bra, men ingen som gjør det bedre. For det andre er bom etter mitt syn en enorm fordel for kontroll. Den eneste ulempen med bom er som jeg var inne på over, at vingen ikke blir like kompakt når den pakkes bort, men de store fordelene på vannet veier opp dette med god margin. Det finnes mange bra løsninger med håndtak, men muligheten til å kunne gli hendene frem og tilbake, holde vingen med en hånd og dreie hele vingen rundt uten å flytte hendene gjør bom til et bedre alternativ.

Bommen på ALA er også tynn og stiv, og føles veldig god å holde i. Jeg synes vinduer på vinger stort sett fungerer som et designelement, men i liten grad gir mulighet for å se hva som er bak vingen. Det gjelder nok litt også for den vingen her, men fordi vingespennet er såpass kort, kan man holde vingen slik at vinduene kommer i øyehøyde uten å dippe, og da gir de faktisk en brukbar oversikt over det som er bak vingen. For eksempel brukte jeg de til å følge med på en båt jeg visste var der.

Hvis jeg skulle peke på noe, så er det mulig at vingen ikke går like høyt mot vinden som de aller beste racing-vingene. Men jeg er ikke sikker. Jeg fikk ikke testet den med trapes, og den går uansett svært høyt mot vinden. Så for meg er dette uansett uvesentlig. Konklusjonen er derfor at dette er en veldig god vinge, og spesielt anbefalt til freeride, freestyle og wave.

Ole Kristian Rigland.